Sosial Kompetanse

Når barn begynner i barnehagen møter de en helt ny verden. De må innordne seg i en gruppe, fungere sammen med andre barn og voksne, og forholde seg til regler og normer som de kanskje aldri har kjent til. Møte med barnehagens sosiale liv representerer en stor utfordring. Den sosiale utviklingen er en prosess som varer fra de starter til de slutter i barnehagen, og som fortsetter i skolen. Det er dette som er drivkrafen i samspillet mellom barnet og omgivelsene. Barn lærere gjennom alt de opplever og erfarer.

De lærer gjennom:

  • de sanseinntrykkene de får
  • egne handlinger med ting i omgivelsene
  • direkte samspill med andre barn og voksne
  • iaktagelse av andre barn og voksne

Det barnet erfarer i dette samspillet med barn og voksne, gir dem en forståelse av sin egen omverden. På denne måten tar de opp i seg kunnskaper, holdninger og verdier fra omgivelsene. Rammeplanen sier også dette med klartekst:
"Barn lærer og forholde seg til andre når de møtes direkte i lek og samspill. Vennskap må læres- i alle de små situasjonene som en møter igjen og igjen. Å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barn lærer i barndommen."

For å forholde seg til andre er det ting man må lære, blandt annet sosial kompetanse.

SOSIAL KOMPETANSE er:

  • kunnskaper
  • ferdigheter
  • holdninger
  • motivasjon
som et barn trenger for å
  • mestre sin hverdag
  • mestre det som er nødvendig for å ta kontakt med et miljø
  • kunne trives og utvikle seg
  • kunne få og ivareta et positivt selvbilde
  • ha ressurser til å møte utallige samspillssituasjoner, lek, ta hensyn, løse konflikter.

Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si: Å LÆRE SOSIALE FERDIGHETER

"Når det gjelder følelser, overgår barn oss med en kraft som er uhemmet. Når det gjelder intellekt, er de likestilt med oss, det er bare erfaringene som mangler. Det er derfor en voksen ofte likner et barn. Og et barn er så lik en voksen."
- Janus Korcza

ECS © 2007